Innkreving etter tvangsfullbyrdelseslovens regler

Mange virksomheter benytter seg av inkassoselskaper i forbindelse innkreving av pengekrav. Vår erfaring er at det heller kan lønne seg å benytte advokat for å besørge innkreving i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens og tvistelovens system.

Uansett hvilken retning man velger i forbindelse med innkreving av utestående krav, bør man alltid først forsøke å komme i dialog med skyldner. Dette vil kunne redusere tidsbruk og kostnader som ofte går med til videre innkreving av kravet. Oppnår man dialog med skyldner, kan partene inngå en nedbetalingsavtale. Husk i så fall å medta forsinkelsesrenter i avtalen, da dette vil kunne gi skyldner et insitament til å overholde avtalen. Det er også viktig at man inngår en avtale som er reell – altså en avtale skyldner har mulighet til å overholde. Samtidig med en betalingsavtale er det lurt å etablere et eksigibelt gjeldsbrev, da dette vil gi tvangsgrunnlag for utlegg dersom betalingsavtalen ikke overholdes etter sin intensjon.

Dersom man må gå videre med innkreving av kravet etter tvangsfullbyrdelsesloven, må man ha et tvangsgrunnlag. Det skilles mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Alminnelige tvangsgrunnlag er som regel pengekrav som refererer seg til en dom eller kjennelse. Særlige tvangsgrunnlag er for eksempel fakturaer eller øvrige pengekrav. Tvangsgrunnlaget må være tvangskraftig, det vil si at det må være forfalt og misligholdt.

Har man et alminnelig tvangsgrunnlag, trenger man ikke å varsle skyldner om at man vil gå videre med tvangsinnfordring med mindre tvangsgrunnlaget ble tvangskraftig for over ett år siden. Har man et særlig tvangsgrunnlag, må skyldner varsles i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det foreligger noen krav i forhold til hva et § 4-18 varsel skal inneholde og dette fremkommer av loven. Det skal gis en frist på 2 uker i § 4-18 varslet og dersom kravet ikke er innfridd innen 2 uker, kan man gå videre ved å begjære utleggsforretning til namsmannen. For et særlig tvangsgrunnlag, som ikke uttrykkelig er akseptert av skyldner, skal det sendes en kombinert begjæring om utleggsforretning og forliksklage. Blir kravet bestridt av skyldner, vil partene bli innkalt til forliksrådsbehandling, i motsatt fall vil namsmannen avholde utleggsforretning. Dette betyr at namsmannen går gjennom skyldnerens aktiva og avgjør om skyldner har noen frie midler som det kan tas utlegg/sikkerhet i. En kreditor kan da få sikkerhet for sitt krav ved å få utlegg i bolig, utlegg i motorvogn osv. Man kan også få utlegg i skyldnerens inntekter og vil da kunne få dekket kravet sitt gjennom at skyldners arbeidsgiver blir pålagt å trekke en del av skyldners inntekt før skyldner får denne utbetalt.

Ved begjæring om utleggsforretning og/eller forliksklage, kan man også få dekket kostandene man har hatt ved å måtte tvangsinnfordre kravet. Sakskostnadene man vil ha dekket må fremkomme i selve begjæringen. For å få dekket sakskostnader, bør man ha sendt betalingspåminnelse til skyldner før man sender varsel etter § 4-18. En betalingspåminnelse kan sendes i det kravet er forfalt og misligholdt.

Sist oppdatert 11. februar 2019

Site Footer